Dallassssss

Neeiiiidaaa, Stine, du kommer ikke til å miste flyet ditt som er det siste flyet som går til Waco for dagen sånn at vertsmoren din må kjøre to timer for å hente deg på flyplassen i Dallas. Det kommer til å gå kjempefint.

Etter 24 timer uten søvn er øynene mine rødglødende og bevisstheten snart ikkeeksisterende. Jeg har nettopp kjøpt noe å drikke etter en god stund uten drikke, da de er så sykt gode på å planlegge ting på flyplassen i Dallas, sånn at jeg måtte stå minst 2 timer i kø her og der, sånn at jeg mista flyet med fire minutter.
Needless to say er jeg sliten og trøtt her jeg sitter på Dallas Fort Worth airport og drikker iste fra vending machinen. Dagen idag har vært lang. Den startet med et tårefullt farvel med mamma, pappa og Karoline, og jeg prøvde å slutte å gråte på flyet sånn at folk ikke skulle tro jeg hadde flyskrekk eller noe J Da jeg kom til London, var jeg passe forvirra siden Stine + sted med masse mennesker = nope. Jeg trilla håndbagasjen min over tåa til en dame og fikk drapsblikk tilbake. Alltid like hyggelig å reise J
Satt ved siden av en dame fra Minnesota på flyet som hadde lest the Hunger Games, så da prata vi litt om det, og litt om Grønland og Island og Norge og Minnesota og litt sånn.

Men sånn bortsett fra all reisen og litt av hvert som har gått galt, har jeg endelig kommet meg til Texas. Da jeg ringte Nancy (vertsmor) for å fortelle at jeg mista flyet, var hun superhyggelig, og nå gruer jeg meg ikke i det hele tatt til å møte henne! Ikke det at jeg grua meg sånn kjempemye fra før av da. Men som alle pleier å si når de kommer til USA: alt er større her! Til og med isteflaskene.