USAsk jul

God jul, merry christmas, joyeux noël, froehliche weihnachten, feliz navidad, linksmu kaledu. Jul finnes på så utallige forskjellige språk og kulturer, og i år har jeg opplevd en annerledes jul; en amerikansk jul. Hjemme er jeg vandt til å se på Grevinnen og Hovmesteren lille julaften, våkne neste dag og ha helt vondt i magen hele dagen fordi jeg gleder meg så innmari til ribbe, medisterkaker, riskrem, sjokolade, pakker og hygge. Er vandt til å småspise sprø svor imens mamma og pappa stresser rundt kjøkkenet for å klargjøre julemiddagen, er vandt til å ville få mandelen i riskremen for å få marsipangrisen (selv om jeg ikke liker marsipan), og er vandt til en fantastisk kveld med familien.

I år derimot har jula vært ganske annerledes. Lille julaften var slik som alle andre søndager (nesten); vi tok litt julebilder, så spiste vi en god søndagsmiddag, så litt på TV og la oss til å sove. Julaften var derimot litt mer spennende. Jeg sov lenge, og når jeg ble våknet var det tid for å skype med familien hjemme da de åpnet pakker en etter en. Kjente hjemmelengselen stakk litt når jeg så kjære gromfamilien.. Jeg fikk også åpne et par pakker imens vi skypet, og fikk masse sjokolade (er det en ting amerikanere ikke skjønner seg på så er det god sjokolade). Ga litt til amerikanerne, og tror kanskje de likte det.

Etter skypinga var det å sette i gang med matlaging, småretter til sammenkomst med litt forskjellige medlemmer av familien til Nancy. De lager sånn sykt god dip her, tror det er philadelphiaost med noe sånn tomatgreier, sykt god. Sååååå spiste meg mett på sjokolade og sånn dip med Fritos. 

Etter mat var det åpning av noen pakker, fikk masse fint! Nesten litt overveldet - fremmed nordmann som kom for 4 måneder siden får mer enn 1 gave :) 

Etter pakkeåpning spilte vi litt Uno, Dominoes og Jenga (sånn spill der man skal ta ut en kloss fra et tårn uten at det faller) ooog jeg slo absolutt alle i Jenga. Hehehehe. 

Neste morgen, 25. desember åpnet jeg, Courtney og Kyle resten av pakkene vi ikke åpnet på julaften.

Etter det var det storinnrykk med besøk fra alle kanter, og kvelden endte ikke før folk ikke gadd å spille dominoes lenger, så omtrent rundt 22:30. Laaang dag.

Det var den amerikanske julen jeg hadde, føltes ikke like spesiell som den gode, gamle og norske julen jeg pleier å feire, men det er vel greit med litt forandring en gang i blandt :)

Slenger med et par bilder fra julebildegreiene vi tok på lille julaften:

Courtney og meg

Kyle ser forferdelig fornøyd ut :)

 Prøvde å få til et fint bilde med en julebelysning som skal se ut som en oljebrønn, men det funka ikke så bra..

Kyle og Courtney :)

Juletreet i Wortham - får juletreet i Norge til å se ut som det har blitt skamklipt av en berusa saueklipper.

100 dager i USA

Har vært i USA i 100 dager nå.

100 dager siden

• Jeg pakket amrikakofferten
• Jeg tok et tårevått og hardt farvel med mamma, pappa og Karoline på flyplassen
• Jeg måtte konsentrere meg for å ikke bryte ut i tårer på flyet
• Jeg dro rundt halve verden - alene
• Jeg gikk 25 timer uten søvn
• Jeg møtte (deler av) min kjære vertsfamilie på flyplassen (Courtney, Sarah og Nancy)
• Satt i en to timers lang og småklein biltur fra Dallas til Teague.
• Jeg ble introdusert til rommet jeg skulle tilbringe 290 dager/netter i
• Jeg la meg til å sove etter en lang reise og litt tårer.

Det å dra på utveksling har jeg hatt blandede tanker om. Jeg har gledet meg masse, gruet meg litt, og vært usikker på om det virkelig er dette jeg vil. Nå som jeg faktisk er i USA og har vært her i 100 dager, er jeg bombesikker på at det er dette jeg vil. Ikke misforstå, det er ikke lett å være utvekslingsstudent, men nå er det heller ikke det som er lett man blir mest fornøyd med når man er ferdig. Det er dager jeg tenker at jeg ville hatt det bedre, men det er også de dagene jeg vokser på, de dagene jeg lærer mest. Jeg har lært å leve i en kultur som er ganske annerledes fra hva jeg er vandt med fra Norge.

Husker første dagen jeg kom hit følte jeg at jeg sa "excuse me," "thank you," "yes ma´am" og "no sir" mer enn jeg kan telle på alle fingre og tær. De er veldig høflige her, noe nordmenn ikke akkurat er alltid. (you know I´m right)

Jeg har merket godt ordtaket "you don´t really know what you got ´till it´s gone," og er ufattelig glad for at jeg har den familien jeg har, og de fantastiske vennene jeg har, for det å starte på nytt helt alene i et fremmed land er vanskelig. Ikke misforstå, føler meg hjemme her jeg bor med Nancy, men det blir liksom ikke helt det samme som å bo hjemme i Rypefamilien der mamma spiller Angry Birds, pappa spiller Solitaire og Karoline leser på ett eller annet sykepleiergreier.. 

Men masse kule og nye ting har skjedd også:

blandt annet rodeo:

Har sett mange volleyballkamper

Jeg har opplevd min første (men ikke siste) homecoming

Pluss masse mer (har vært litt dårlig på å ta bilder av ting..), blant annet Thanksgiving og dyrehage og det amerikanske valget. 100 dager etter jeg stod opp grytidlig for å rekke flyet på Gardermoen, har jeg lært at selv om det kanskje er hardt å forlate fugleredet (hehe, skjønner? Siden jeg er en Rype?) og selv om det er tunge dager der jeg skulle ønske jeg var hjemme, så vokser jeg masse. Selv om jeg har felt en tåre eller to fordi jeg savner wienerpølser eller pizza fra Aspendo´s vet jeg at alt kommer til å være der når jeg kommer hjem (med mindre Gilde eller Aspendo´s går konkursj), og at jeg kommer til å få så mye ut av dette året - ikke bare nå, men senere også :) Nå er det jul i Texas, og jeg planlegger å feire den med min familie nummer 2. God jul til alle kjære!

Hey hey hallå

I det siste har alt og ingenting skjedd. Det har vært Thanksgiving i USA, og jeg har sett giraffer, elefanter og kameler for første gang :)
Apropos thanksgiving spurte Bryan (vertsfetter, 24 år) om vi har thanksgiving i Norge. Hehe, nei, thanksgiving feires fordi pilgrimene kom til USA, ikke til Norge. Så vet vi det.
Thanksgiving er en høytid der det spises mye mat, og siden jeg aldri sier neitakk til mat har jeg smakt på omtrent alt amerikanere syntes er godt, men som egentlig ikke er god. Sånn som søtpoteter med marshmallows på og corn bread (veit ikke helt hva det er, men det smaker rart. Tror det har noe med mais å gjøre). Men vi spiste kalkun og noe sånn steik av noe slag, også pekanpai og gresskarmuffins til dessert.

På søndag dro jeg, Kyle, Courtney og Karen (vertsfetter og vertskusine, og vertstante) til Dallas Zoo. Elsker herved dyrehager. Fikk ta på en pytonslange, ri på en kamel og mate en giraff. Det er ikke direkte hverdagskost. Med mindre du jobber i en dyrehage da, selvsagt. Gidder ikke laste opp alle bildene jeg tok akkurat nå, nettet hos vertsmor er litt treigt, så det tar 40 og et halvt år å laste opp ett eneste bilde. 

Pungrotte. Mamma, kan jeg få sånn til jul?

Rar bavian av noe slag

Gorillafamilie