100 dager i USA

Har vært i USA i 100 dager nå.

100 dager siden

• Jeg pakket amrikakofferten
• Jeg tok et tårevått og hardt farvel med mamma, pappa og Karoline på flyplassen
• Jeg måtte konsentrere meg for å ikke bryte ut i tårer på flyet
• Jeg dro rundt halve verden - alene
• Jeg gikk 25 timer uten søvn
• Jeg møtte (deler av) min kjære vertsfamilie på flyplassen (Courtney, Sarah og Nancy)
• Satt i en to timers lang og småklein biltur fra Dallas til Teague.
• Jeg ble introdusert til rommet jeg skulle tilbringe 290 dager/netter i
• Jeg la meg til å sove etter en lang reise og litt tårer.

Det å dra på utveksling har jeg hatt blandede tanker om. Jeg har gledet meg masse, gruet meg litt, og vært usikker på om det virkelig er dette jeg vil. Nå som jeg faktisk er i USA og har vært her i 100 dager, er jeg bombesikker på at det er dette jeg vil. Ikke misforstå, det er ikke lett å være utvekslingsstudent, men nå er det heller ikke det som er lett man blir mest fornøyd med når man er ferdig. Det er dager jeg tenker at jeg ville hatt det bedre, men det er også de dagene jeg vokser på, de dagene jeg lærer mest. Jeg har lært å leve i en kultur som er ganske annerledes fra hva jeg er vandt med fra Norge.

Husker første dagen jeg kom hit følte jeg at jeg sa "excuse me," "thank you," "yes ma´am" og "no sir" mer enn jeg kan telle på alle fingre og tær. De er veldig høflige her, noe nordmenn ikke akkurat er alltid. (you know I´m right)

Jeg har merket godt ordtaket "you don´t really know what you got ´till it´s gone," og er ufattelig glad for at jeg har den familien jeg har, og de fantastiske vennene jeg har, for det å starte på nytt helt alene i et fremmed land er vanskelig. Ikke misforstå, føler meg hjemme her jeg bor med Nancy, men det blir liksom ikke helt det samme som å bo hjemme i Rypefamilien der mamma spiller Angry Birds, pappa spiller Solitaire og Karoline leser på ett eller annet sykepleiergreier.. 

Men masse kule og nye ting har skjedd også:

blandt annet rodeo:

Har sett mange volleyballkamper

Jeg har opplevd min første (men ikke siste) homecoming

Pluss masse mer (har vært litt dårlig på å ta bilder av ting..), blant annet Thanksgiving og dyrehage og det amerikanske valget. 100 dager etter jeg stod opp grytidlig for å rekke flyet på Gardermoen, har jeg lært at selv om det kanskje er hardt å forlate fugleredet (hehe, skjønner? Siden jeg er en Rype?) og selv om det er tunge dager der jeg skulle ønske jeg var hjemme, så vokser jeg masse. Selv om jeg har felt en tåre eller to fordi jeg savner wienerpølser eller pizza fra Aspendo´s vet jeg at alt kommer til å være der når jeg kommer hjem (med mindre Gilde eller Aspendo´s går konkursj), og at jeg kommer til å få så mye ut av dette året - ikke bare nå, men senere også :) Nå er det jul i Texas, og jeg planlegger å feire den med min familie nummer 2. God jul til alle kjære!